DELTAGER MEDALJE S/S SØRLANDET i SØLV

 LITT OM SKOLESKIPE SØRLANDET..

BYGGING OG DE FØRSTE TOKT
Sørlandet» er byggenummer 1 fra Høivolds Mek. Verksted i Kristiansand. «Sørlandet» var det første norskbygde seilskipet i stål bygd som skoleskip. Skipet var 210 fot langt (64,2 m), en tremastet fullrigger uten motor. Det gikk av stabelen i 1927 og hadde da en bruttotonnasje på 588 tonn.
En donasjon fra skipsreder O.A.T. Skjelbred, et legat på 25 000 pund sterling, var grunnkapitalen i institusjonen og finansierte byggingen av skipet.
Jomfruturen i 1927 gikk til Oslo hvor skipet ble inspisert av Kong Haakon og Kronprins Olav. Senere samme år var «Sørlandet» for første gang på tokt til utlandet der London var målet.
Som det første norske skoleskipet krysset «Sørlandet» Atlanteren i 1933 og gikk til Chicago hvor hun var det norske innslaget på utstillingen «A Century in Progress».

KRIGSÅR
Under andre verdenskrig ble «Sørlandet» tauet til Kirkenes hvor skipet gjorde tjeneste som kullager og fangeskip. «Sørlandet» sank i Kirkenes havn etter å ha blitt truffet under et flyangrep. Skipet ble senere hevet. Frem mot krigsslutt fungerte «Sørlandet» som losjiskip for tyske ubåtmannskaper. Skipet fikk brakkeoverbygning og også innredningen ble bygd om. Baugsprydet ble kappet. Skipet lå som depotskip da krigen sluttet.
Da det etter krigen etter hvert ble tilgang på de nødvendige materialer, ble «Sørlandet» reparert ved verftet som hadde bygd skipet. Skroget var solid, men skipet måtte gjennom en omfattende og kostbar gjenoppbygging før det igjen kunne heise seil i 1948.

Først i 1958 ble skuta utstyrt med motor og propeller.
PÅ PRIVAT HENDER
«Sørlandet» ble utrangert som skoleskip i 1974 og solgt til skipsreder Helmer Staubo i Oslo. Skipet ble registrert i Arendal og lå for anker i Kilsund fram til 1977 da det ble kjøpt tilbake til Kristiansand av Skjelbreds rederi – som også hadde finansiert byggingen 50 år tidligere.

NYE OPPLÆRINGS OG OPPLEVELSETOKT
I 1980 gjennomgikk skipet en total oppussing. Fra 1981 har skipet vært eid av Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet. Fra 1980 til 1983 var skuta eneste norske skoleskip i drift og var først ute med åpne tokt for både ungdom og eldre av begge kjønn. I 1981 krysset hun Atlanteren fire ganger og utførte en serie seilaser mellom Bermuda og Boston i tillegg til filmoppdrag i New York.
To ukers Nordsjøtokt ble så en vanlig driftsform i noen år.
I 1982 besøkte skuta ca 60 havner langs norskekysten nord til Kirkenes med utstillingen "Kvinner i kystkulturen". Til sammen 83 000 besøkende var om bord for å se utstillingen.I 1986 gjennomgikk skipet igjen restaurerings- og oppussingsarbeider og krysset igjen Atlanterhavet i forbindelse med 100-årsjubileet for Frihetsgudinnen i New York. På ettersomrene fra 1986 til 1988 fikk ca 500 av Marinens befalselever sin første sjøtjeneste på tre ukers seilas og sjømannsopplæring på «Sørlandet».
Frem til 1996 hadde Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet samarbeid med Sjøforsvaret, Rederiforbundet og Aetat om en serie seks ukers kurs i sjømannskap.
Vinteren 1995/96 gjennomførte skipet en serie tokt til tropiske farvann i Karibien. Også siden er «Sørlandet» drevet med vinterseilaser i karibiske farvann kombinert med transatlantisk kryssing på våren og andre toktopplegg i mer hjemlige farvann sommerstid.
Sammen med de andre skoleskipene «Christian Radich» og «Statsraad Lehmkuhl» var Sørlandet tilstede i Oslo for markeringen av 100 års jubileumet for unionsoppløsningen.

Høsten/Vinteren 2010/11 gjennomførte «Sørlandet» et 8 måneder langt tokt med den kanadiske skolen West Island Colleges under navnet Class Afloat. Om bord befant det seg en flytende skole med ca. 50 elever. Toktet gikk fra Norge via Frankrike, Portugal, Spania, Italia, Marokko, Senegal, Kapp Verde, Trinidad og Tobago, Colombia, Costa Rica, Belize, Cuba, Den Dominikanske Republikk, Bermuda, Azorerne, Spania, Belgia, Tyskland, Danmark og tilbake til Norge.
SKIPETS STATUS I DAG
I følge IMO-1969-konvensjonens måleregler er «Sørlandet» nå på 499 bruttotonn. I forhold til originalen har dagens skip ny bysseinnredning, radiostasjon/satellittkommunikasjon og radar. Skipet har klimaanlegg på banjerdekk og i mannskapslugarene. Det er montert brannalarm i henhold til forskriftene. På banjeren er hengekøyene fjernet og erstattet av faste køyer. Kapasiteten er redusert fra 90 til 70 medseilere/elever.
Hovedmotoren er på beskjedne 560 HK og gir i stille vær 8 knops fart. I motvind reduseres dette raskt til knapp styrefart. Så fremt det er vind, vil «Sørlandet» oftest gjøre større fart for seil enn med motor og dette sikrer at medseilere/elever får mye seilerfaring ombord.
Det er gjort små endringer eksteriørmessig de siste tiår, det har bare vært rom for vanlig, løpende vedlikehold. Seilgarderoben er delvis fornyet, men det har ikke skjedd visuelle endringer. Skuta har bevart mye av sin opprinnelighet. Hun holder høyeste klasse i Det Norske Veritas og har alle nødvendige sertifikater for «world wide trade».
GRUNNSTØTING
12. juni 2007 grunnstøtte «Sørlandet» rett utenfor Hovedøya innerst i Oslofjorden. Uhellet forløp uten dramatikk uten materiell- eller personskader…
TEKNISKE SPESIFIKASJONER
.Bygget: Høivolds mek. verksted 1927..
.Deplasement: 891 tonn..
.Bruttoregistertonn: 499 tonn..
.Skrogets lengde: 57 meter..
.Lengde med baugspryd: 64,15 meter..
.Maks bredde: 8,87 meter..
.Dypgående: 4,5 meter..
.Mastehøyde: 34,2 meter..
.Seilføring: 27 seil..
.Seilareal: 1.236 m2..
.Maks hastighet (seil): 14 knop..
.Maks hastighet (maskin): 9 knop..
.Motor: 560 HK..
.Maks mannskap: 20..
.Maks medseilere: 70..
.Maks passasjerantall: 150..

Som det første norske skoleskipet krysset «Sørlandet» Atlanteren i 1933 og gikk til Chicago hvor hun var det norske innslaget på utstillingen «A Century in Progress».Hver deltagerne som var med på toktet over til Chicago fekk utdelt en slik medalje av sølv..Laget av: Aksel Holmsen Oslo..Utgitt: 45 stk ....KVALITET:0/01