Litt Info om noen Gravører til Norske Medaljer

Ahlborn, Lea Fredrika (1826-1897)

Som datter av medaljegravøren Ludvig Person Lundgren, rettet hun seg tidlig inn mot en kunstnerisk løpebane. Som første kvinne ble hun antatt ved Kunstakademiet i Stockholm i 1850 og studerte under C. G. Qvarnström, som senere også kom til å tegne medaljeforslag for Ahlborn. I 1853 døde faren og Lea Ahlborn ble i 1855 fast ansatt som myntgravør ved den Kongelige Mynt- og kontrollverket – som den første kvinne i svensk statstjeneste. Hun laget helt frem til sin avgang i 1896 en lang rekke medaljer og er den viktigste skikkelsen i svensk 1800-talls medaljekunst.

 

Bergslien, Brynjulf Larsen (1830-1898)

Dro i 1848 til Oslo hvor han fikk arbeid som gravør og sisselør hos juveler J. Tostrup. I 1852 fikk han et reisestipendium, men etter et mislykket opphold i Berlin dro han tilbake til Oslo. I 1853 dro han til København hvor han med den norske billedhuggeren Olaf Glosimodts hjelp fikk arbeide hos medaljør Harald Conradsen. Han begynte på Kunstakademiet og jobbet først for J. A. Jerichau i 1854-58 og hos H. W. Bissen i perioden 1858-61. Det var medaljør Bergslien egentlig ønsket å bli, men var oppgitt over dette fagets lave status. Medaljøren ble sidestilt med håndverkeren så han bestemte seg for å livnære seg som billedhugger. Etter å ha bosatt seg i Oslo i 1861 fikk han kun enkelte oppdrag, og gravering og stempelskjæring var nødvendig for livets opphold. Han forsøkte seg en kort stund i 1864 som myntgravør på Kongsberg. Det store vendepunktet i Bergsliens karriere var konkurransen om et monument over Carl Johan som ble avduket i 1875. Av hans senere arbeider kan nevnes statuen over Henrik Wergeland (1881) og Johannes Brun (1894).

 

Bruun, Herman Rudolf (20. november 1854-10. oktober 1929)

Studerte på Den Kongelige Kunst- og Håndverkskole i årene 1872-75 under Julius Middelthun og Axel Ender. I 1877 oppholdt han seg en lengre periode i København hvor han på Kunstakademiet blant annet studerte under medaljør Harald Conradsen. Praktiserte deretter fra 1878-79 som gravør i Bergen, men flyttet etter dette til Oslo hvor han drev egen gravørforretning.

 

Christensen, Christen (1806-1845)

Ble tidlig oppdaget på Kunstakademiet i København av prins Christian Fredrik, som sørget for at han ble utdannet som medaljør. Ble utmerket med akademiets store gullmedalje i 1827 og fra 1829-30 utdannet han seg til medaljør under veiledning av H. E. Freund. Reiste etter 1831 i Europa i tre år og besøkte blant annet Berlin, Munchen og Roma. Laget en rekke medaljer.

 

Conradsen, Harald (1817-1905)

Sønn av hoffmedaljør Johannes Conradsen og studerte ved Kunstakademiet fra 1832 til 1845. I denne perioden vant han alle akademiets medaljer. Samtidig utdannet han seg som medaljør under H. E. Freund. Fra 1846 til 1850 dro han utenlands og besøkte Roma, Firenze, Paris og London. Frem til hans avgang som medaljør i 1901 laget han en lang rekke medaljer og graverte også myntstempler.

 

Dragsted, Arent Nicolai (1821-1898)

Fikk sitt eget verksted rundt 1850-51. Grunnla firmaet A. Dragsted i 1854. Han skar en rekke medaljestempler selv, men slett ikke alle ble merket med firmanavnet. Gjennom årene preget han en rekke medaljer og jetonger.

 

Dubois, Alphee (1831-1905)

Lærte gravørfaget av sin far Eugene Dubois og studerte senere ved Ecole des Beaux-Arts under Barre og Duret. Han fikk Grand Prix de Rome i 1855 og utstilte regelmessig ved Salonen mellom 1861 og 1882. Dubois satt også i juryen under verdensutstillingen i Paris i 1900.

 

Ekwall, Ernst Hugo (1858-ukjent dødsår)

Fra ca. 1874 var Ekwall aktiv som gravør i Jönköping og Göteborg. Sin utdanning skal han ha fått fra Harald Conradsen i København. Alle Ekwalls medaljer ble gravert direkte i stemplet og vitner om hans dugelige håndverksarbeide. Han laget til sammen et 30-talls medaljer. I 1888 emigrerte han til USA og hans videre skjebne er ukjent.

 

Frumerie, Mauritz (1775-1853)

Frumerie var elev av Carl Enhörning. Han graverte en rekke kongelige portretter på mynter. Senere fikk han kun tillit til å gravere enkle mynt- og pollettstanser.

 

Gianelli, Peter Leonhard (1767-1807)

Studerte ved Kunstakademiet 1778-91 og vant den lille gullmedaljen i 1789 som billedhugger. Jobbet som stempelskjærer ved Den Kongelige Mynt fra 1800. Ble ansett som en teknisk og kunstnerisk habil medaljør som kunne etterfølge de eldre D. J. Adzer og J. E. Bauert, men han døde dessverre tidlig.

 

Grandel, Lars (1750-1836)

Fra 1770 studerte Grandel ved Kunstakademiet i Stockholm, og fra 1771 for medaljegravøren Gustaf Ljungberger. Fikk senere ulike stipendier og studerte da i utlandet, bl.a. i Paris og Roma hvor han ble i mange år. Han ble hjemkalt av det svenske hoffet og kom til Stockholm i 1796 etter 16 år i utlandet. Han virket som myntgravør etter Carl Gustaf Fehrman fra 1799 til 1830. I ettertid er Grandel vurdert som den fremste svenske medaljøren i sin tid, selv om hans produksjon ikke er omfattende.

 

Hammerleff, Frederick Uncas Andreas (1847-1916)

Studerte ved Kunstakademiet fra 1869 til utgangen av 1880. Utmerket seg senere spesielt som portrettbilledhugger og laget en rekke byster av både samtidige og historiske personer. Oppholdt seg i Frankrike og Italia i 1892. Rundt århundreskiftet laget han en rekke dekorative arbeider for spesielt brygger Carl Jacobsen.

 

Holmboe, Thorolf (1866-1935)

Elev av Hans Gude i Berlin 1886-87 og studerte ved Den Kongelige Tegneskole i Oslo under Julius Middelthun 1888-90. Foruten å være maler arbeidet Holmboe i perioden 1890-1915 flittig som illustratør av bøker og tegnet en rekke dekorasjonsutkast til sølvvarer, plakater, tekstiler, frimerker, vignetter og medaljer, hvor medaljen til Bergensutstillingen i 1898 er den mest kjente.

 

Högel, Per August Leonard (1850-1922)

Han ble utdannet ved kunstakademiet i Stockholm i årene 1867-68. Sin utdannelse som gravør fikk han som elev og medhjelper til Lea Ahlborn. Högel var en dyktig håndtverker og hadde også egne elever og lærlinger i sin gravøranstalt.

 

Jacobson, Salomon Ahron (1755-1830)

Gravørfaget lærte han sannsynligvis fra faren Ahron Jacobson som fra 1749 hadde vært hoffsignetstikker. Gikk på Kunstakademiet fra 1772-73 og ble tre år senere ansatt som hoffgravør. Hadde flere utenlandsopphold blant annet Stockholm i 1788-90 og deretter 1796-1801, samt London i 1815. Graverte kun et fåtall medaljer i tillegg til speciedalere for Kongsberg og Altona i 1792.

 

Krohn, Frederik Christopher (1806-1883)

Studerte ved Kunstakademiet som billedhugger fra 1826 og som medaljør under veiledning av H. E. Freund fra 1829 etter anbefaling fra prins Christian Frederik. Etter akademiet dro han i 1835-39 til London, Paris, Wien og Berlin. Jobbet som medaljør ved Den Kongelige Mynt i København fra 1841 til 1873.

 

 

Kullrich, Friederich Wilhelm (1821-1887)

Wilhelm Kullrich lærte gravørfagen av sin far Karl Fischer. Han fikk sin utdannelse ved Berlins kunstakademi og hadde sin tidlige praksis hos gravøren William Wyon. Han arbeidet foruten i London også i Brüssel, München og i Sveits.

 

Lindahl, Hans Petter Sophus (1849-1935)

Elev ved Kunstakademiet fra 1865-71 og utdannet seg samtidig som gravør hos J. C. S. Danielsen. Jobbet som selvstendig gravør fra 1880 men ble senere også beskjeftiget hos medaljør Harald Conradsen. Virket som hoffgravør fra 1894. Lindahl laget flere hundre medaljer i sin private virksomhet. Det har også blitt hevdet at han laget flere medaljer for Den Kgl. Mønt, men dette kan ikke bli tilstrekkelig dokumentert. De fleste offisielle medaljer han laget ble preget hos August Thomsen som var firmaet V. Christesens efterfølger. 

 

Lund, Johan Marinius (1861-1945)

Gikk i gullsmedlære hos O. Hæhre i Drammen fra 1881-88 og hos Georg Arnold i Berlin 1889-90. Han er først og fremst kjent som tegner for David-Andersen hvor han jobbet fra 1890-94, og hadde blant annet ansvaret for firmaets kolleksjon til Verdensutstillingen i Chicago i 1893. Etablerte egen forretning i Drammen i 1899. Tegnet flere medaljer og hederstegn.

 

Lundgren, Ludvig Persson (1789-1853)

Selv om Lundgren allerede tidlig fattet interesse for kunst, og da spesielt miniatyrmalerier, drev han likevel med mye annet før han ble ansatt som myntgravør i 1830 etter Lars Grandels avgang. Han studerte medisin i tre år og var i perioden 1813-1816 ved Kunstakademiet i Stockholm. Fra 1820-22 fikk han undervisning i stålgravøryrket av Semmy Salmson. Lundgren debuterte som medaljegravør i 1818 og gjennom sin tid som myntgravør laget han rundt 100 medaljer, hvorav de fleste er offisielle medaljer.

 

Lundgren, Pehr Henrik (1824-1855)

Sønn av Ludvig Persson Lundgren og bror av Lea Ahlborn. Faren underviste ham i gravøryrket og fra 1840-52 studerte han ved Kunstakademiet med stor fremgang. Han vant nesten samtlige utmerkelser fra Akademiet i disse årene. Fra 1842-44 studerte han under den i Sverige innflytelsesrike billedhuggeren J. N. Byström. I disse årene er det kjent et 30-talls medaljer fra hans hånd. For å utdanne seg videre dro han i 1852 til Paris, men kom allerede i 1853 hjem og fikk diagnosen uhelbredelig sinnssyk. Han døde i 1855.

 

Middelthun, Gregorius (c.1779-1831)

Utdannet seg i første omgang som bokbinder og dro til København hvor han arbeidet under bokbindermester Nordgreen. Ca. 1810 kom han i stempelskjærerlære under Johannes Conradsen ved Den Kongelige Mynt. I 1813 blir han foreslått av Hermann Ernst Freund som stempelskjærer ved Mynten på Kongsberg, han blir imidlertid først etter unionsoppløsningen ansatt i denne stillingen. Virket som stempelskjærer til 1830 da han tok avskjed på grunn av dårlig helse. Ved siden av sin stilling ved Mynten utførte han private stempelskjærerarbeider som ifølge kildene har hatt stort omfang

 

Middelthun, Julius Olavus (1820-1886)

Sønn av Gregorius Middelthun. Fikk som ung opplæring som stempelskjærer ved Mynten på kongsberg. Flyttet senere til Oslo hvor han jobbet i gullsmedforretning. I 1839 gikk han på Den kongelige Tegneskole og fra 1840-51 studerte han ved kunstakademiet i København under Hermann Wilhelm Bissen. Gjorde senere flere reiser til utlandet og da spesielt Roma. fra 1869 til 1886 ledet han undervisningen i frihåndstegning ved Tegneskolen i Oslo. Julius Middelthun var på alle måter en sentral billedhugger i sin samtid og laget en rekke portrettbyster.

 

 

 

 

Olsen, Thorvald (1870-1941)

Eldste sønn av Theodor Olsen og fikk sin første utdannelse som sisselør i farens verksted. Studerte ved École des Arts Décoratifs i Paris. Han slo gjennom med en stor punsjebolle som var firmaet Theodor Olsens praktstykke på verdensutstillingen i Paris i 1889. Han er knyttet til ulike firma i årene som kommer. Olsens hovedarbeider er alltid større korpusarbeider i sølv. Han kjennetegnes også av en sterk tilknytning til den klassiske verdens relieffer og skulpturer

 

Rui, Hellik (1871- ca. 1940)

Rui ble født i Jondalen ved Kongsberg. Han gikk i lære hos Ivar Throndsen i årene 1887 til 1894. Rui fikk et stipend i 1896 og reiste til Berlin hvor han arbeidet hos hoffgavør Otto, myntgravør Schultz og medaljør Krüger. Han etablerte seg i Oslo med eget firma i 1898. Han graverte stanser til medaljer, stempler, klisjeer, edelstener og mye annet, kundene innbefattet Det kongelige slott, Den kongelige mynt og Posten. Andre gullsmeder gikk også til Rui for å få gravert medaljestanser.

 

Schilling, Emil (aktiv 1844-1865)

Svært lite er kjent om Emil Schilling.

 

Schnitzspahn, Christian (1829-1877)

Han var sønn av hoffjuveler Martin Schnitzpahn og elev av sin far. Sin utdannelse og læretid hadde han ved Münchens polytekniske akademi og skole. Han studerte videre i Hanau, Berlin og London. Lærte modellering av Johan Karl Fischer og Benjamin Wyon. Christian Schnitzepahn arbeidet som hoff- og myntgravør i Darmstadt fra 1858. Han arbeidet også for bedriften Loos

 

Throndsen, Ivar (1853-1932)

Ivar Throndsen, født 29. mars 1853, fødested Nes, Akershus, død 18. januar 1932, dødssted Kongsberg, Buskerud. Myntgravør og medaljør. Foreldre: Lærer og kirkesanger Iver Throndsen (1816–52) og Cathrine Christophersdatter (1820–1903). Gift 30.3.1880 med Inga Marie Josefine Hansen (22.2.1856–26.10.1926), datter av restauratør og gårdeier Niels Hansen (1820–59) og Inger Gurine Olsdatter Svindal (1815–69).
Med Ivar Throndsen fikk landet en myntgravør og en medaljekunstner som gjorde slutt på den dominans som utenlandske kunstnere lenge hadde hatt innen norsk mynt- og medaljefremstilling. I Throndsens omfattende medaljeproduksjon er nasjonale overtoner til stede i rikt monn.
1870 kom Throndsen i gravørlære hos juveler Jacob Tostrup i Christiania. I læreårene gikk han også på Den kgl. Tegneskole, der han modellerte under Julius Middelthun. Da læretiden var slutt og han hadde arbeidet et år hos gravør Wiken i Christiania, fikk Ivar Throndsen 1877 et offentlig stipend på 300 kroner for å utdanne seg til medaljør i utlandet. Han drog først til København, der han arbeidet hos ordensjuveler Carl Michelsen. Etter et års tid anbefalte denne ham til den franske medaljekunstner Ernest Paulin Tasset.
Mens Throndsen var elev av Tasset i Paris, ble han 1879 ansatt som stempelskjærer (tittelen ble endret til myntgravør 1900) ved Den kgl. Mynt på Kongsberg. Det var på offentlig oppfordring at han hadde søkt stillingen. Både Tostrup og Middelthun, som selv var sønn av en tidligere stempelskjærer på Kongsberg, hadde anbefalt ham på henvendelse fra administrasjonen for Sølvverket og Mynten på Kongsberg. Throndsen betinget seg enda et studieår i Paris, noe han fikk innvilget. Man ville også at Throndsen skulle tilbringe en tid hos medaljøren Wilhelm Kullrich, sjefgravør ved den kongelige prøyssiske mynt i Berlin. Kullrich hadde utført de daværende norske myntstempler.
Ved Mynten på Kongsberg var Ivar Throndsen virksom fra 1880 til han tok avskjed 1926. Han graverte stemplene til de aller fleste norske myntene fra disse årene. Blant disse er minnetokronene for unionsoppløsningen 1905 og minnetokronen til grunnlovsjubileet 1914
Ved siden av arbeidet med myntstemplene fikk Ivar Throndsen en ganske generøs anledning til privat å arbeide som gravør og medaljør. Hans produksjon her omfatter ca. 500 arbeider – medaljer, plaketter, sjetonger og merker. Dels var dette bestillingsarbeider, dels var det arbeider han selv fikk ideen til, og som han så utførte og utgav på eget initiativ. Blant disse siste må særlig nevnes Ivar Throndsens 17. mai-medaljer, en lang serie som strakte seg, med årvisse utgivelser (unntatt 1918), fra 1884 til 1920. Disse småmedaljene med nasjonale fyndord, bilder av nasjonale minner, norske personligheter og norsk natur hadde en bred, folkelig appell. De fikk stor utbredelse, ikke minst i de årene da unionskampen raste som verst.
Ivar Throndsen arbeidet ofte i det ganske lille format. Hans omfattende produksjon må sies å være av vekslende kvalitet. Som et av hans beste arbeider fremheves gjerne portrettet av Oscar 2 på medaljen til landbruksmøtet i Trondheim 1902. Han var representert ved internasjonale medaljeutstillinger i Brussel og New York, begge 1910.
På Kongsberg var Throndsen aktiv også på andre måter. Han var formann i Kongsberg Arbeidersamfund 1883–88, bystyremedlem for Venstre 1899–1904 og medlem av Kongsberg Sparebanks direksjon 1906–26. Han spilte en fremtredende rolle i byens forenings- og selskapsliv, der han fikk vise sine talenter som amatørskuespiller og deklamatør.

Ivar Throndsen ble tildelt kong Oscar 2s fortjenstmedalje i sølv 1896 og kong Haakon 7s kroningsmedalje i sølv (som han selv hadde gravert) 1906.

Weigand, Emil (1837-1906)

Medalje- og myntgravør med rik utdannelse. Han studerte blant annet hos Wyons i London. Fra 1866 arbeidet han ved Berlins myntverksted. I 1887 ble han sjefsgravør og ansvarlig for alle keiserlige mynter.

 

Weckwerth, Hermann (aktiv 1870-1910)

Lite er kjent om denne gravøren. Han hadde sitt eget verksted i Nürnberg.

 

Wiener, Jacques (1815-1899)

Familien Wiener var opprinnelig bosatt i et lite samfunn ved Rhinen. Familien flyttet imidlertid til Venlo når Jacques var to år. Han demonstrerte sine kunstneriske evner allerede i ung alder og ble sendt i lære hos en kunstneronkel i Aix-la-Chapelle. Der studerte han tegning og gravering. Som tyveåring flyttet han til Paris for å fortsette sine studier. Han kom til Brüssel som 24 åring og fikk borgerskap når han fylte 30. Jacques Wiener ble etter hvert en anerkjent medaljegravør.

Kilde: K.Kvist.   Gullmedalje.com

Bilde er av Ivar Throndsen som var,er,en av de mest kjente Norske gravører..Til sammen laget han nesten 500 medaljer, jetonger og merker som alle ble katalogisert av Ragnar Støren og Hans Holst i 1937..